Vedlegg D; Behov og bruksområder

Det er behov for å videreutvikle datadeling for læring og forskning. I henhold til ny digitaliseringsstrategi skal studenter tilbys fleksible og studentaktive undervisningsformer. Data om studentenes læring forvaltes hos og tilbys fra den enkelte institusjonen. Institusjonen er ansvarlig for at data opprettholder nødvendig kvalitet, inklusiv samordning med relaterte datakilder. Data om gjennomført utdanning er lett tilgjengelig gjennom hele livet.

Dette krever endringer i informasjonsforvaltningspraksis. Praksisen må kunne støtte læringsprosessen på en måte som gir studenten mulighet til å utnytte egne data for best mulig læring.

Forskning må gjøre tilgang til resultater og data lettere. Forskningsgrupper som kan inkludere deltagere fra Norske institusjoner, utenlandske institusjoner og næringslivet skal ha enkel tilgang til data når de har rett til det.

For å være smidig og effektive må virksomhetsprosesser som understøtter læring og forskning enkelt kunne gjenbruke dataressurser nasjonalt. Disse dataressurser inkluderer læringsressurser, undervisningsressurser, datasett og forskingspublikasjoner.

Behovene til datadeling i høyere utdanning og forskning forsterkes av at det er identifisert store, akutte behov knyttet til deling av data mellom administrative tjenester.

Kjerneprosessene hos institusjonene må støttes med administrative data, slik at personer og organisasjoner får støtte for saksbehandling og annen nødvendig drift av organisasjonene. Dette gjelder særlig de store prosjektene i BOTT-regi for etablering av fellesløsninger på økonomi og lønn (BOTT:ØL) og saksbehandling og arkiv (BOTT:SA) og et felles identitets- og tilgangsstyring (IAM). Disse skal dekke helt sentrale arbeidsprosesser i sektoren.

Saksbehandlingsstøtte innen forskningsfinansiering kan også automatiseres ved hjelp av tjenestekjeder i datadelingsplattformen.

For å gi fleksibel og effektiv støtte for behovene over skal data som benyttes i virksomhetens sentrale prosesser plasseres i kilder som er modulære og kan kobles til de prosesser som trenger de.

Disse kilder defineres som «masterdatakilder» og de inneholder informasjon om blant annet studenter, ansatte, organisasjoner, emner, forskningsprosjekter, og vitenskapelige resultater.

Data fra disse kildene blir gjenbrukt i de ulike arbeidsprosesser som har behov for dem. I tillegg til de mest sentrale virksomhetsprosesser, blir data fra masterdatakilder også brukt på nye måter (viderebrukt). Disse kan være spesifikke for enkeltbrukere, som for eksempel evaluering av et emne.

Når dataressurser er lett tilgjengelig, kan sektoren oppnå mer brukernær innovasjon.
Det innebærer at blant annet studenter, lokale IT-avdelinger og Ed Tech leverandører, gis mulighet til å bygge lettvekts brukerapplikasjoner gjennom tilgang til data.
Dette kan være både fra de tunge tjenestene og mer smale tjenester som timeplan-/bookingsystem, posisjonsdata, etc.

I tillegg til behov knyttet til funksjonsområdene læring, forskning og administrasjon er det behov knyttet til utvidelse av hvem man har tenkt å dele data med.

Målsetningen i første fase av UH:IntArk har vært deling av virksomhetsinterne data i interne forretningsprosesser, herunder også deling av disse med tjenester som ligger på utsiden av virksomheten og som understøtter virksomhetens forretningsprosesser. Eksempler på slike tjenester er økonomi- og lønnstjenester, sak og arkiv, og så videre.

Det som kjennetegner dataflyten i denne dimensjonen, er at dataene betraktes som virksomhetsinterne og ikke ønskes delt til 3. part ut over spesifikke forretningstjenester på utsiden av virksomheten.

Denne referansearkitekturen omfatter også deling av data til 3. part, det vil si at dataene skal eksponeres på utsiden av virksomheten. Slike data omfattes av orden i eget hus og skal i henhold til digitaliseringsrundskrivet beskrives i

Disse skal ligge i Digdirs Felles datakatalog (data.norge.no).

Per februar 2021 tilbyr ikke Digdir noen felles autorisasjonstjeneste knyttet til API som er beskrevet i API-katalogen.

Det betyr at autorisasjon må håndteres, i ytterste konsekvens, av den enkelte API-eier. Referansearkitekturen beskrevet her tar høyde for at dette kan håndteres som en fellestjeneste i høyere utdanning og forskning.

De viktigste overordnede behovene adressert i referansearkitekturen for datadeling i høyere utdanning og forskning er:

Datadeling skal støtte virksomhetene innen høyere utdanning og forskning i sine oppgaver. Arbeid med referansearkitekturen tar derfor utgangspunkt i følgende bruksområder som første steg i en brukerfokusert tilnærming:

Innen bruksområdene over ser vi sektoren produserer og ønsker å tilby følgende hovedkategori av data for deling:

Sektoren har også bruk for data fra andre. Vi ser behov for følgende kategori av data:

Bruksområdene over er utgangspunktet for forståelse av behovene som referansearkitekturen skal dekke.