Introduksjon

1. Bakgrunn

Denne referansearkitekturen er utarbeidet med det som mål at høyere utdanning og forskning skal få en felles datadelingsplattform, digital samhandlingspraksis og informasjonsforvaltningspraksis.

Økt deling av data er en forutsetning for å realisere flere av initiativene i ‘Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning’ innenfor de funksjonelle områdene utdanning, forskning og administrasjon.

1.1. Behov og bruksområder

Referansearkitekturen skal skape samhandling gjennom datadeling, bidra til å støtte bruksområder og dekke tilhørende behov i kunnskapssektoren.

De viktigste funksjonelle behovene er:

  • Videreutvikle datadeling for læring og forskning

  • Tilrettelegge for fleksibel læring gjennom hele livet

  • Gjøre forskning og forskningsresultater lettere tilgjengelig

  • Muliggjøre brukernær innovasjon

  • Forbedre deling av data mellom administrative tjenester for å støtte administrative prosesser

  • Fremme automatisering av saksbehandling

  • Tilrettelegge for «orden i eget hus» gjennom å bygge opp under felles praksis for informasjonsforvaltning

Tekniske behov som ønskes løst gjennom bruk av en referansearkitektur:

  • Forbedre evne til endring i IT-systemporteføljen

  • Felles integrasjonspraksis mellom IT-systemer

  • Skape felles kontekst for kravstilling i anskaffelser samt utvikling, drift og forvaltning av integrasjoner

  • Støtte implementasjonen av felles identitets- og tilgangsstyring

  • Tilby en felles begrepskatalog, datakatalog, API-katalog og notifikasjonskatalog med autorisasjon

  • Gi veiledning for definisjon av datakilder, datasett, API og notifikasjoner

  • Definere felles roller for tjenesteforvaltning, dataforvaltning og informasjonsforvaltning

  • Sørge for at kunnskapssektoren følger de nasjonale og sektorspesifikke retningslinjer som Digitaliseringsdirektoratet og andre spesifiserer

Disse behovene er beskrevet i mer detaljer i Vedlegg 4 Behov og bruksområder som skal dekkes av referansearkitekturen

1.2. Gevinst

En felles referansearkitektur legger til rette for at utdanning, forskning og administrasjon kan dekke sine datadelingsbehov på en måte som gir følgende gevinst. Effektiviteten økes når økt oversikt og forbedret samhandling muliggjør fjerning av unødvendige kopier av data og unødvendige varianter av begreper. Disse forbedringer reduserer administrativt byrde. Endringsevne og innovasjon økes når brukernære kontekst får tilgang til forenklet og tilpasset datasett av høy kvalitet til sitt bruk. En forbedret informasjonsforvaltningspraksis og datadelingsplattform vil gi økt tilgang til data av høy kvalitet, som igjen muliggjør datadrevet beslutninger.

1.3. Føringer, pågående og videre arbeid

Referansearkitekturen og dette dokumentet tar utgangspunkt i pågående arbeid og førende strategier og prinsipper nasjonalt, innen sektoren og internasjonalt.

Dette er beskrevet i Vedlegg 5 Føringer, pågående og videre arbeid

2. Forankring

Referansearkitekturen er utarbeidet i et samarbeidsprosjekt Datadeling med prosjektdeltagelse fra Unit, NTNU, Universitetet i Oslo og Uninett. Styringsgruppen består av medlemmer fra Unit, Universitetet i Bergen, OsloMet, Universitetet i Oslo, Norges Miljø- og Biovitenskaplige universitet og Uninett.

3. Målgruppe

Målgruppen for referansearkitekturen er primært arkitekter og tekniske prosjektledere. Deler av dokumentet er også relevant for domeneansvarlige, begrepsansvarlige, tjenesteeiere, tjenesteansvarlige, utviklere og datakonsumenter (disse rollene er definert i dette dokumentet).