Om referansearkitekturene i høyere utdanning og forskning og ønsket videreutvikling

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvar for forvaltning av referansearkitekturer i høyere utdanning og forskning. Vår intensjon er at referansearkitekturene videreutvikles kontinuerlig etter behov.

Arbeidsgrupper i med representasjon fra institusjonene i høyere utdanning har samarbeidet i Datadelingsprosjektet hos Sikt om utformingen av Referansearkitekturen for deling av data i høyere utdanning og forskning (UHF) presentert på disse websidene. Denne referansearkitekturen vil danne grunnlag for videreutvikling av Datadelingstjenesten - UH:IntArk i fase 2. Mange element i målbildet kan med fordel rulles ut så tidlig som mulig, for eksempel tiltak rettet mot forbedret informasjonsforvaltning og orden i eget hus. Arbeidsgruppene har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i den nasjonale Verktøykassen for deling av data samt Referansearkitektur for datautveksling og tilpasset denne til Høyere utdanning og forskning.

Referansearkitekturen beskrevet her vil inngå i referansearkitekturen for Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF, en infrastruktur for deling av data til sekundær- og viderebruk fra hele KDs sektor), og arbeidet er koordinert med dette tiltaket.

Referansearkitekturer gir mønstre og veiledning til utforming av løsninger. Denne referansearkitekturen beskriver både eksisterende samhandling formulert som beste praksis og nødvendig neste steg i generelle datadelingsmønster som kan gjenbrukes i høyere utdannings- og forskningssektorene. Disse mønstrene er dokumentert gjennom videreutvikling av referansearkitekturene fra Digitaliseringsdirektoratet. Hensikten med arbeidet er å fremme en koordinert utvikling av informasjonsforvaltning og datadeling som resulterer i «orden i eget hus», økt gjenbruk av data «kun en gang» og nye, innovative anvendelser av data i sektorene.

Innholdet i referansearkitekturen nå er ment som et "minimum viable product" som er tilstrekkelig til å føre til gevinst. Vi forventer at referansearkitekturen vil videreutvikles over tid etter behov, og vi ønsker at følgende forbedringer skal være utviklet så snart som praktisk mulig:

  • Definere prosessen for å forvalte fellesføringer for datadeling.

  • Føringer for forvaltning av informasjon bør utvides til å inkludere prosesser for å registrere (opprette), godkjenne der nødvendig, splitte og slå sammen dataobjekter.

  • Definere støtte for historikk i datasett og API

  • Støtte for datakvalitet må utdypes og styrkes

  • Rutinen for utvikling av indre API burde være detaljert.

  • Retningslinjer for spesifikasjon av API burde vært definert. Vi tenker å benytte Open API spesifikasjon som en del av retningslinjene for REST APIene. GraphQL vurderes i tillegg.

  • Prosesser for rettighetsklarering av dataprodukter bør defineres.

  • Føringer for beskrivelser av dataprodukter bør defineres. Det er et mål at dataprodukter skal være mest mulig selvbeskrivende.

  • Begrepsdefinisjoner bør suppleres og publiseres i en begrepskatalog.

  • Notifikasjoner som er realisert ved bruk av hendelseslister vurderes ut fra behov.

  • Det bør defineres hvordan man refererer unikt til data.

  • Det bør utføres brukertesting av referansearkitekturen hos målgruppene for de definerte rollene